Bekjentgjøring i anledning David Irving-saken

Av Stig Sæterbakken,
kunstnerisk leder for Norsk Litteraturfestival

Som dere vet, etter at vi den 26. september bekjentgjorde at David Irving var blitt invitert og hadde sagt ja til å komme til Norsk Litteraturfestival - Sigrid Undsetdagene 2009, har kritikken vært massiv. Det var vi forberedt på. Kritikken og debatten i kjølvannet av den berører dessuten grunnleggende problemer og aspekter ved ytringsfriheten, som i seg selv var et av argumentene for å invitere Irving.

 

Langt vanskeligere blir det når vi ser at kontroversen rundt invitasjonen skader vårt forhold til sentrale samarbeidspartnere og viktige støttespillere for festivalen. Belastningen er allerede stor, og det er all grunn til å tro at den vil øke.

Vår begrunnelse for å invitere Irving var neste års festivaltema: SANNHET, vår vurdering den at en mann idømt fengselsstraff for å ha fornektet sannheten, i tillegg også domfelt for å ha manipulert med og forfalsket historiske kilder, var relevant, interessant og viktig å se nærmere på, samt få i tale. Jeg registrerer med beklagelse at disse premissene, og dermed vår begrunnelse, som jeg står fullt og helt inne for, ikke i større grad er blitt tatt på alvor av våre kritikere.

Hvis det overhodet skulle være tvil: Irving var interessant for festivalen som sannhetsfornekter og historieforfalsker. Det var som dette han ble presentert da vi gikk ut med nyheten. Det var som dette han ville ha blitt presentert i programmet. Det var som dette han ville ha blitt introdusert på festivalen. Og det var som dette han ville ha blitt konfrontert av ordstyrer og - regner jeg med - av et kritisk publikum på Lillehammer. På den måten ville arrangementet med David Irving gitt oss en unik anledning til å komme ansikt til ansikt med svært ubehagelige sider ved begrepet sannhet og begrepet løgn. En litteraturfestival må tørre å gå inn selv på disse mest problematiske og følelsesmessig betente områdene. Det er det den store litteraturen gjør. Og det er det en god litteraturfestival også må gjøre, dersom den skal kvalifisere til navnet. Vi har nok av uforpliktende, overfladiske og kommersielle litteraturarrangementer i dette landet om ikke vår festival også skulle nøye seg med å være bokbadenes og lanseringsintervjuenes forlengede arm.

Presset mot oss har vært formidabelt. Men selv da det var på sitt sterkeste var jeg overbevist om viktigheten av denne programposten, i lys av temaet sannhet. Det er grunnen til at jeg hele veien har sagt at jeg ikke under noen omstendigheter kom til å trekke invitasjonen til Irving. Det vanskeligste med kritikken vi er blitt møtt med har derfor vært tvilen som er blitt sådd om våre intensjoner. Ganske konsekvent er de klart uttalte premissene for å invitere Irving blitt sett bort fra. I stedet har man gått til frontalangrep på antatte motiver. Blant disse har PR-kåthet og desperat oppmerksomhetstrang vært mest fremtredende, i tillegg til dubiøse insinuasjoner om kunnskapsløshet, historieløshet og til og med antydninger om Irving-sympatier som den egentlige beveggrunnen. Vår integritet er blitt trukket sterkt i tvil. Striden har sånn sett trukket opp noen perspektiver på ytringsfrihetens kår i Norge som bekymrer meg og som jeg håper noen vil se nærmere på i ettertid.

Ideen om å invitere David Irving til litteraturfestivalen var min. Da jeg i sommer presenterte den for festivalstyret og redegjorde for min begrunnelse, ga et samlet styre sin tilslutning. Styrets tilslutning var avgjørende for å gå til det skritt å invitere David Irving, noe vi visste ville være kontroversielt. Vår oppfatning var hele tiden at dette ville blitt et vesentlig element i vår undersøkelse og problematisering av neste års festivaltema. Imidlertid er vi nå kommet dithen at gjennomføringen av det vil representere en utålelig belastning for festivalen.

Som sagt: Ikke under noen omstendigheter ville jeg ha gått med på å trekke invitasjonen, en holdning som de seneste dagene også har fått en viktig prinsipiell dimensjon. Sagt på en annen måte: jeg står på mitt. Mitt standpunkt, slik situasjonen er blitt, er dermed en del av belastningen festivalen er utsatt for.

PÃ¥ bakgrunn av dette fratrer jeg i dag, med umiddelbar virkning, min stilling som kunstnerisk leder for Norsk Litteraturfestival - Sigrid Undsetdagene.

Det er en beslutning jeg tar med tungt hjerte, etter som det har vært en ualminnelig spennende, krevende og givende erfaring, de to festivalene jeg har fått være med å lage, i tillegg til den tredje som allerede er godt på vei. Det betyr dessuten et beklagelig brudd med tre fantastiske kolleger. Vi var et drømmeteam, klare til å ta denne festivalen til stjernene.

Men det er nettopp hensynet til festivalen som må veie tyngst i denne sammenheng. Norsk Litteraturfestival - Sigrid Undsetdagene er i løpet av de 15 årene som feires med neste års festival blitt ikke bare en helt sentral litterær arena, men en viktig samfunnsinstitusjon i tillegg. Jeg er glad for at jeg fikk være med på å prege den et lite stykke av veien og ønsker mine kjære kolleger, samt min etterfølger, lykke til i arbeidet med å forsterke denne posisjonen.